Viser innlegg med etiketten LH. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten LH. Vis alle innlegg
torsdag 24. september 2015
torsdag 4. juni 2015
Lauda Sion Salvatorem
Lauda Sion Salvatorem LH524
1 Lauda Sion Salvatorem, / lauda ducem et pastorem, / in hymnis et canticis.
2 Quantum potes, tantum aude: / Quia maior omni laude, / nec laudare sufficis.
3 Laudis thema specialis, / panis vivus et vitalis / hodie proponitur.
4 Quem in sacræ mensa cenæ, / turbæ fratrum duodenæ / datum non ambigitur.
5 Sit laus plena, sit sonora, / sit iucunda, sit decora / mentis iubilatio.
6 Dies enim solemnis agitur, / in qua mensæprima recolitur. / huius institutio.
7 In hac mensa novi Regis, / novum Pascha novæ legis, / phase vetus terminat.
8 Vetustatem novitas, / umbram fugat veritas, / noctem lux eliminat.
9 Quod in cena Christus gessit, faciendum hoc expressit / in sui memoriam.
10 Docti sacris institutis, / panem, vinum in salutis / consecramus hostiam.
11 Dogma datur christianis, / quod in carnemtransit panis, / et vinum in sanguinem.
12 Quod non capis, quod non vides, / animosa firmat fides, / præter rerum ordinem.
13 Sub diversis speciebus, / signis tantum, et non rebus, / latentres eximiæ.
14 Caro cibus, sanguis potus / Manet tamen Christus totus / sub utraque specie.
15 A sumente non concisus, / non confractus, non divisus: / Integer accipitur.
16 Sumit unus, sumunt mille: / Quoantum isti, tantum ille: / Nec sumptus consumitur.
17 Sumunt boni, sumunt mali: / Sorte tamen i inæquali, / Vitæ vel interitus.
18 Mors et malis, vita bonis: / Vide paris sumptionis / quam sit dispar exitus.
19 Fracto demum sacramento, / ne vacilles, sed memento / tantum esse sub fragmento,
/ quantum toto tegitur.
20 Nulla rei fit scissura: / Signi tantum fit fractura, / qua nec status, / nec statura / signati minuitur.
1 Sion, pris din saliggjører, / pris din hyrde og din fører, / syng hans lov med sang og spill.
2 Hva du evner, skal du vise, / ingen kan til gagns ham prise, / ingen ord kan strekke til.
3 Brød som lever, og som tenner / liv i den som brødet kjenner,
/ gjenstand for vår hyllest er.
4 Siste kveld til sine venner / ga han det med egne hender. / ingen tvil kan rommes her.
5 Lov skal klinge, lov skal lyde, / lov skal glede, lov skal pryde / hjertets jubelsang og ord.
6 For i dag vi feirer minnet, / det som aldri bort kan svinne, / om det første nattverdsbord.
7 Påsken fra den gamle pakt / viker for den nye makt, / alt blir nytt ved Kongens bord.
8 Nye lov må gamle dømme, / skyggen må for sannhet rømme,
/ natt for lys på Herrens ord.
9 Det som Kristus dengang gjorde, / bød han oss fra nattverdsbordet
/ gjøre for å minnes ham.
10 Og han ga en hellig lære: / Brød og vin skal offer være / som til frelse bæres fram.
11 Kristentroen vitner dette: / Brødet blir hans kjød med rette,
/ vin forvandles til hans blod.
12 Ta det, se det, kan du ikke, / det er skjult for våre blikke, / mot natur, erkjent i tro.
13 Brød og vin er tegn, og ingen / ser det som er skjult i tingen:
/ Største skatt på denne jord.
14 Kjød er føde, blodet drikke, / Kristus hel, han deles ikke, / hel i begge ting han bor.
15 Deles ikke når han nytes, / minker ikke om han brytes, / like hel til hver seg gir.
16 Nyter én ham, nyter mange; / brødet tæres mange gange; / ufortært han alltid blir.
17 Gode får det, onde får det, / men så ulikt begge går det: / Én får liv, en annen død.
18 Godt er livet, ond er døden, / begge fikk den samme føden, / ulikt virker samme brød.
19 Brytes brødet, må du minnes, / i hver del det hele finnes. / Visshet her kan bare vinnes
/ når du fullt og fast det tror.
20 Ytre tegnet kan få lyte, / tingen selv kan du ei bryte. / Herren som du får å nyte:
/ Alltid ens og like stor.
21 Se det englebrød som lønner / vandringsmannens fromme bønner, / sanne brød for Herrens sønner, / ikke slengt til hunder små.
22 Tegn for dette har vår viten: / Isak engang, Lammet siden,
/ og fra ørkenvandringstiden / manna som på marken lå.
23 Gode hyrde, sanne føde, / Jesu, tilgi oss vår brøde, / vern oss, du, i all vår møde;
/ Hjelp oss gjennom verdens øde / fram til alle goders land.
24 Du som allting vet og veier, / her i dødens dal oss leier, / gi at vi må vinne seier
/ og med dem som arven eier, / benkes hist med glede kan. Amen.
2 Quantum potes, tantum aude: / Quia maior omni laude, / nec laudare sufficis.
3 Laudis thema specialis, / panis vivus et vitalis / hodie proponitur.
4 Quem in sacræ mensa cenæ, / turbæ fratrum duodenæ / datum non ambigitur.
5 Sit laus plena, sit sonora, / sit iucunda, sit decora / mentis iubilatio.
6 Dies enim solemnis agitur, / in qua mensæprima recolitur. / huius institutio.
7 In hac mensa novi Regis, / novum Pascha novæ legis, / phase vetus terminat.
8 Vetustatem novitas, / umbram fugat veritas, / noctem lux eliminat.
9 Quod in cena Christus gessit, faciendum hoc expressit / in sui memoriam.
10 Docti sacris institutis, / panem, vinum in salutis / consecramus hostiam.
11 Dogma datur christianis, / quod in carnemtransit panis, / et vinum in sanguinem.
12 Quod non capis, quod non vides, / animosa firmat fides, / præter rerum ordinem.
13 Sub diversis speciebus, / signis tantum, et non rebus, / latentres eximiæ.
14 Caro cibus, sanguis potus / Manet tamen Christus totus / sub utraque specie.
15 A sumente non concisus, / non confractus, non divisus: / Integer accipitur.
16 Sumit unus, sumunt mille: / Quoantum isti, tantum ille: / Nec sumptus consumitur.
17 Sumunt boni, sumunt mali: / Sorte tamen i inæquali, / Vitæ vel interitus.
18 Mors et malis, vita bonis: / Vide paris sumptionis / quam sit dispar exitus.
19 Fracto demum sacramento, / ne vacilles, sed memento / tantum esse sub fragmento,
/ quantum toto tegitur.
20 Nulla rei fit scissura: / Signi tantum fit fractura, / qua nec status, / nec statura / signati minuitur.
1 Sion, pris din saliggjører, / pris din hyrde og din fører, / syng hans lov med sang og spill.
2 Hva du evner, skal du vise, / ingen kan til gagns ham prise, / ingen ord kan strekke til.
3 Brød som lever, og som tenner / liv i den som brødet kjenner,
/ gjenstand for vår hyllest er.
4 Siste kveld til sine venner / ga han det med egne hender. / ingen tvil kan rommes her.
5 Lov skal klinge, lov skal lyde, / lov skal glede, lov skal pryde / hjertets jubelsang og ord.
6 For i dag vi feirer minnet, / det som aldri bort kan svinne, / om det første nattverdsbord.
7 Påsken fra den gamle pakt / viker for den nye makt, / alt blir nytt ved Kongens bord.
8 Nye lov må gamle dømme, / skyggen må for sannhet rømme,
/ natt for lys på Herrens ord.
9 Det som Kristus dengang gjorde, / bød han oss fra nattverdsbordet
/ gjøre for å minnes ham.
10 Og han ga en hellig lære: / Brød og vin skal offer være / som til frelse bæres fram.
11 Kristentroen vitner dette: / Brødet blir hans kjød med rette,
/ vin forvandles til hans blod.
12 Ta det, se det, kan du ikke, / det er skjult for våre blikke, / mot natur, erkjent i tro.
13 Brød og vin er tegn, og ingen / ser det som er skjult i tingen:
/ Største skatt på denne jord.
14 Kjød er føde, blodet drikke, / Kristus hel, han deles ikke, / hel i begge ting han bor.
15 Deles ikke når han nytes, / minker ikke om han brytes, / like hel til hver seg gir.
16 Nyter én ham, nyter mange; / brødet tæres mange gange; / ufortært han alltid blir.
17 Gode får det, onde får det, / men så ulikt begge går det: / Én får liv, en annen død.
18 Godt er livet, ond er døden, / begge fikk den samme føden, / ulikt virker samme brød.
19 Brytes brødet, må du minnes, / i hver del det hele finnes. / Visshet her kan bare vinnes
/ når du fullt og fast det tror.
20 Ytre tegnet kan få lyte, / tingen selv kan du ei bryte. / Herren som du får å nyte:
/ Alltid ens og like stor.
21 Se det englebrød som lønner / vandringsmannens fromme bønner, / sanne brød for Herrens sønner, / ikke slengt til hunder små.
22 Tegn for dette har vår viten: / Isak engang, Lammet siden,
/ og fra ørkenvandringstiden / manna som på marken lå.
23 Gode hyrde, sanne føde, / Jesu, tilgi oss vår brøde, / vern oss, du, i all vår møde;
/ Hjelp oss gjennom verdens øde / fram til alle goders land.
24 Du som allting vet og veier, / her i dødens dal oss leier, / gi at vi må vinne seier
/ og med dem som arven eier, / benkes hist med glede kan. Amen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)